Tolv trinn til sinnsro
Mitt første møte med tolvtrinnsprogrammet var på møte hos AA – Anonyme alkoholikere. Det ble en skjellsettende opplevelse for meg, et slags før–og–etter, for denne måten å snakke til hverandre på hadde jeg aldri opplevd før.
Der satt voksne menn og snakket om livet sitt. Om følelser. Om maktesløshet, skam, anger, tilgivelse, verdighet og ny tillit. De snakket åpent og ekte om det å være sårbare mennesker. De delte fra livet sitt, det aller innerste, vanskeligste og vondeste, og de andre rundt bordet fulgte med, nikket litt, ingen avbrøt, og når en var ferdig sa alle ‘Takk skal du ha’. Og så var det den neste sin tur.
Ingen kommentar. Ingen gode råd. Og best av alt ingen fordømmelse, men en åpenhet for å ta imot hverandre.
Allerede i løpet av dette første møtet skjønte jeg at her er det noe som jeg ikke har funnet noe annet sted. Og jeg skjønte også at selv om dette ikke er en terapigruppe, så har dette stor terapeutisk effekt, og at dette vil jeg også ha i livet mitt.
Det hele begynte noen måneder tidligere med at jeg stod i en samtale etter en gudstjeneste, drakk kaffe og snakket om løst og fast med menneskene på kirkekaffen. På den tiden hadde jeg akkurat begynt å jobbe som prest og mange var interessert i hvorfor jeg hadde gjort dette store skiftet i livet mitt fra økonom til teolog.
Det ble til at jeg fortalte om min hemmelige drøm om å holde Sinnsrogudstjenester. Jeg hadde da aldri vært på en Sinnsrogudstjeneste, men visste på forunderlig vis at dét var noe jeg ville gjøre. Tilfeldighetene ville at han jeg snakket med kjente godt til tolvtrinnsprogrammet og hadde vært på flere Sinnsrogudstjenester.
– Kanskje du blir den nye tolvtrinnspresten vår? sa han, og jeg kjente at – Ja, kanskje jeg blir det.
Det skulle vise seg å gå fortere enn jeg hadde trodd. Noen uker senere kom det en ukjent mann bort til meg etter en gudstjeneste som jeg holdt i distriktet og lurte på om jeg var den presten som tenkte på å holde Sinnsrogudstjenester i Ofoten. Da jeg svarte bekreftende på det, sa mannen at jeg var velkommen på møte i ‘fellesskapet’ dvs AA, og uken etter hentet han meg og jeg ble med på møtet.
Etter dette første møtet ble jeg enda mer styrket i tanken på at dette var noe jeg skulle og ville gjøre. Kanskje var det til og med hele hensikten med alle årene med teologistudier?
Jeg dro til nabobyen på min første Sinnsrogudstjeneste og fikk en fin prat med presten etterpå, med støtte og oppmuntring til å sette i gang med Sinnsrogudstjenster i Ofoten.
- januar 2019 holdt jeg min første Sinnsrogudstjeneste og siden har gudstjenestene blitt holdt jevnlig på ulike steder rundt i Ofoten.
Det har vært en bratt læringskurve, men interessant og givende.
De to viktigste læringene fra dette arbeidet er også de sentrale årsakene til at jeg fortsatt driver med dette. Det første er samtaleformen. Den har jeg allerede sagt noe om over, men det sentrale er vel at den har form av en deling. Vi snakker ut fra oss selv, i jeg–form og deler egen erfaring. Vi gir ikke gode råd til andre, men er tilstede for egen del og forsøker ikke å forandre noen andre enn oss selv. Det er et selvhjelps– og selvutviklingsprogram der vi støtter hverandre gjennom å dele åpent fra egen historie og tar imot de andres delinger uten fordømmelse, men med aksept, respekt og kjærlighet.
Dette er sjeldent og jeg opplever det som dypt helende.
Den andre årsaken til at tolvtrinnsprogrammet resonnerer med meg er gudsbegrepet. Tolvtrinnsmodellen er et spirituelt selvhjelpsprogram. Det innebærer at programmet inneholder begrepet ‘Gud’, men definerer det som ‘en makt større enn oss selv’.
Og er det noe jeg har erfart som prest, så er det dét at veldig mange mennesker tror på ‘noe som er større’, selv om de ikke definerer seg som kristne eller går så mye i kirka. Denne måten å snakke om Gud og tro på, gjør programmet veldig inkluderende og livssynsåpent. Alle kommer med sin egen tro eller mangel på tro.
Siden min egen tro er i bevegelse og har vært det siden jeg begynte min åndelige vandring for ca 35 år siden, kjennes dette befriende og fint. Jeg slipper å forholde meg til gamle dogmer, som kjennes begrensende. Troen, eller mitt åndelige liv, får luft, lys og rom til å fortsatt være i endring i den retningen som kjennes riktig for meg. Det setter jeg stor pris på.
Sinnsrogudstjensten er blitt mitt åndelige hjem; – et trygt fellesskap og et sted å høre til.
For de som ikke kjenner til tolvtrinnsprogrammet så ble det utviklet på 30–tallet som et program for behandling av alkoholavhengighet. I årene som har gått har programmet blitt brukt som behandling for mange forskjellige typer avhengighet; bl a nikotin, mat, sex og pornografi, shopping, spill, arbeid og treningsavhengighet.
Programmet brukes både som en hjelp for den avhengige selv, men også for deres familie og pårørende.
I tillegg brukes tolvtrinnsprogrammet som et selvhjelpsprogram for personlig vekst og åndelig utvikling. De fleste av oss har vel en eller annen utfordring eller avhengighet i livet. Enten vi er klar over det eller ikke.
Her er de 12 trinnene slik Olle Carlsson formulerer dem i sin bok ‘12 steg för hopplösa’
- Maktesløshet
– Jeg innser at jeg har et problem jeg ikke kan løse
- Tillit
– Jeg åpner meg for at det finnes en løsning utenfor meg selv
- Overgivelse
– Jeg tar imot den hjelpen jeg kan få
- Selvransakelse
– Jeg ser gjennom mitt liv og mine handlinger
- Bekjennelse
– Jeg forteller noen om mitt liv og mine handlinger
- Hvile
– Jeg forbereder meg på å legge ned mitt forsvar
- Ufullkommenhet
– Jeg ber om hjelp til å bli fri fra mine frykter og bindinger
- Forandring
– Jeg undersøker hvordan mine handlinger har skadet andre og forbereder meg på å be om tilgivelse
- Handling
– Jeg ber om tilgivelse og gjør opp så langt det er mulig
- Nærvær
– Jeg øver meg i å daglig lytte til mitt liv og revurdere mine handlinger
- Bønn eller meditasjon
– Jeg ber min høyere kraft om hjelp til å leve i medfølelse
- Å dele
– Jeg takker for alt jeg har fått og deler det med andre
Hver Sinnsrogudstjeneste har ett av de 12 trinnene som tema og avsluttes med Sinnsrobønnen:
Gud, gi meg sinnsro
til å akseptere det jeg ikke kan forandre,
mot til å forandre det jeg kan
og visdom til å se forskjellen.
Takk.
