Lectio Divina, bibelsyn og psykoterapi

Lectio Divina, bibelsyn og psykoterapi

– Hvordan leser du? (Luk 10,26)

Det er vel ingen tvil om at Bibelen har en helt spesiell posisjon i verdenshistorien. Kanskje kan den til og med betegnes som verdens viktigste bok?

Jeg har alltid vært fascinert av gamle tekster. Tanken på at det satt noen for 3000 år siden og skrev de ordene jeg leser nå, har alltid gitt meg en helt spesiell følelse. Tiden viskes litt ut, alt er her og nå, og jeg kjenner en form for glede og ærefrykt som får lov til å tilstede på en tid, et sted, og i hendelser og tanker som jeg ellers ikke ville hatt tilgang til.

Språk er et fantastisk medium for kontakt!

Men så er det jo også sånn at måten Bibelen har vært brukt og fortsatt brukes ikke alltid har vært til det gode. Tidligere hadde jeg ikke noen klar bevissthet om at dette handlet om bibelsyn og bibellesning. At de tankene vi har om hva bibelen ER, også styrer måten vi leser den på. Og dermed hvordan den brukes.

Opp gjennom årene har jeg vært innom mange ulike måter å lese og tolke Bibelen på. Ulike miljøer, kulturer og kirker leser forskjellig.

Jeg tenkte derfor at jeg skulle si noe om noen ulike måter å lese på, og også hvordan jeg leser nå og hvorfor jeg ofte har omtalt daglig meditasjon over bibeltekster som min viktigste praksis for selvrefleksjon og personlig vekst.

Da jeg begynte å studere teologi var det ikke fordi jeg ville bli prest. Jeg var ikke engang medlem i Den norske kirke på det tidspunktet, men begynte på teologi i stor grad for «å rydde i hodet» etter årene hos Jehovas vitner. I like stor grad trengte jeg også å bearbeide og rydde opp etter de andre frimenighetene jeg hadde vært i kontakt med i perioden 2007–09; Misjonskirken, Frelsesarmeen og Pinsevennene. Men kanskje mest av alt trengte jeg å få ryddet opp etter den subtile og ubevisste påvirkningen det har hatt på min oppfatning av Bibelen og kristendommen å vokse opp i et område med mange læstadianere.

Det oppdaget at det var mange rundt meg som hadde veldig bestemte meninger om tro.

Hva som var den RETTE troen eller forståelsen, og dermed også hadde meninger om hvordan jeg skulle tro. Men det var også mange som dømte kristen tro ‘nord og ned’ og som mente at religion er roten til alt ondt.

Jeg kjente at jeg trengte trygghet til å være FRI til å lese selv, tenke selv! Gi meg selv rom til å undersøke tekster, tradisjon og historie på selvstendig grunnlag.

Det innledende spørsmålet i denne bloggen – Hvordan leser du? er et sitat fra Bibelen og det innleder også boken min UNDERVEIS som jeg ga ut i 2022. Boken handler om min tro og min måte å lese tekstene på. Boken er skrevet med en klar bevissthet om at HVORDAN du leser vil avgjøre hva du får ut av tekstene.

Dette innebærer at hvilke spørsmål du bevisst eller ubevisst, tar med deg inn i lesningen og dermed stiller til teksten, styrer ganske betraktelig hva du får ut av den.

Her er en oversikt over noen vanlige bibellesemåter. Kanskje kjenner du igjen hvilken metode du selv har brukt så langt?

1. Å lese Bibelen som en faktabok eller historisk bok. 

Dette handler om å stille spørsmål til teksten om dette er ‘sant’ på et historisk eller bokstavelig nivå. Har dette virkelig skjedd? Har disse menneskene levd og sagt det som teksten hevder?

Konkrete spørsmål kan da være om Maria var jomfru, om verden ble skapt på syv dager eller om Jesus virkelig gikk på vannet. Det sentrale er spørsmålet: – Hva er sannhet?

2. Den andre lesemåten er å lese Bibelen som en lovbok. 

Her spør vi teksten om moral og etikk. Om rett og galt og hva jeg lov til å gjøre. Det sentrale er ofte da: – Hva er SYND? Eller hva er Guds vilje?

3. Bibelen kan også leses religionsvitenskapelig ved hjelp av historisk/kritisk metode. Da tas konteksten, tid og sted med i betraktning og vi spør om hva teksten EGENTLIG betyr? Hva kan forfatteren ha ment? Hvordan ble teksten lest og brukt i sin samtid?

4. Men Bibelen kan rett og slett også leses som litteratur. Og mange av tekstene i Bibelen er veldig god litteratur! Da jeg studerte litteraturvitenskap på UiT var flere av tekstene i Bibelen pensum og mange ble tatt fram som gode eksempler på komposisjon, karakter, vendepunkt og livsverden. I Bibelen finner vi blant annet historiefortelling (Israels nasjonalepos), lignelser, symbolfortellinger, visdomstekster, brev og poesi. Bibelen inneholder det meste.

I litteraturvitenskapen var hovedspørsmålet: – Hva er tekstens budskap?

5. Til sist kan teksten leses som hellig skrift. Målet er da å lytte seg inn i teksten og spørre om det finnes noe mer der. Lytte og kjenne etter om jeg kommer i kontakt med noe annet? Er det noe eller noen som snakker til meg i, gjennom og bak teksten? Mellom linjene?

Et spørsmål kan da være: – Hva har teksten (eller Gud) å si til meg i dag?   

Det begynner nå å bli ca 15 år siden jeg oppdaget den gamle monastiske bibellesemetoden Lectio Divina. Dette er en langsom måte å lese på der vi bruker god tid på å meditere over teksten. Ord for ord. Setning for setning. Vi lytter til tanker, følelser og assosiasjoner som dukker opp i møte med teksten. Lesemåten har også vært omtalt som en måte å be på, dvs at vi lytter til Guds stemme i og gjennom teksten.

Metoden har fire trinn: 1. Lectio (lesning), Meditatio (meditasjon), Oratio (respons/bønn) og Contemplatio (kontemplasjon).

Jeg tenker at Lectio Divina er en gullgruve for alle som interesserer seg for meditasjon siden metodikken inkluderer flere åndelige/spirituelle praksiser som brukes i mange tradisjoner:

1. Pust, jording, langsomhet og stillhet.
2. Meditasjon; mindfulness og visualisering. Oppmerksom tilstedeværelse og lytting.
3. Spørsmål. Reflekterende skriving og kreative uttrykk. Respons, bønn og handling.
4. Avspenning og hvile. Takknemlighet og glede.

Gjennom å praktisere Lectio Divina i mange år har jeg opplevd at metoden ikke bare har gjort meg kjent med bibeltekstene, min kultur og historie, men jeg har også blitt veldig godt kjent med meg selv.

Bibelen inneholder jo veldig mange ulike typer tekst og fortellinger, og mange av dem kan oppleves ganske provoserende og skape sterke følelser. Da jeg endelig ga slipp på den bokstavelige tolkningen, kunne jeg bli kjent med symbolikken og bruke tekstene som en inngang til selvrefleksjon.

Nå leser jeg også Carl Gustav Jung og blir kjent med hans metode for psykoterapi Active Imagination. Det er som flere andre former for psykoterapi, en metode for å komme i kontakt med de ubevisste delene av psyken. Jeg tenker at Lectio Divina kan fungere som en god inngang til det ubevisste og dermed  bidra til klarhet og personlig vekst.

Det handler om å lytte til den indre stemmen eller den indre visdommen. For noen er det å lytte til denne stemme det samme som å lytte til Gud. Hva tenker du om det?

Gleder meg til å utforske dette videre framover.

Refleksjonsspørsmål:

* Hva er ditt forhold til Bibelen og hvordan leser du?

* Tror du det er noe mer å hente ut av tekstene enn du har oppdaget til nå?

* Hvilke metoder bruker du for å lytte til din indre stemme?